Smerter...

Igår må ha värt en av de mest smertsomme dagene i mitt liv. Venstre ben, og särlig skinkan gjorde så vondt at det svartna for öya så fort jeg forsökte stå opp. Etter et forsök på å dusje, som ble helt misslyka med meg liggende halvt besvimt på gulvet med 3 barn hjemme,var det å holde sengen resten av dagen. Var oppe bare for dobesök, og det var mer en näre döden opplevelse:-(.

Min fantastiske venn Cia kom hit og fksa mat til både meg og ungene. Kaffe fikk jeg også servert:-)- Etter lunch tok hun med seg Leia og Caroline bort til seg så jeg fikk litt ro. Takk Cia, hva skulle jeg gjort uten deg.
På ettermiddagen kom min kollega Cissi forbi med krykker, men ikke bare det, hun hadde kjöpt is og godis til meg også:-).

Mern den som nok skal ha mest skryt er Jennifer, hun har värt så flink til å hjelpe til. Hun henter vann, tabletter, telefoner, passer sine småsösken, og er bare helt fantastisk. Takk min lille elskling.

All denne hjelp er jeg sikker på har gjort at jeg idag kan gååååå igjen. Har ligge våken hele natten ( stort sett, har sett hver hele time på klokka), så nu orka jeg ikke å ligge lenger. Etter en lang stund med stillle bönner:-), satte jeg meg opp på sengekanten..detta gikk bra..og deretter reiste jeg meg opp..skit jeg kan stå, og jammen kunne jeg gå framover også!!. Er fryktelig stiv i HELE kroppen, men jeg kan gå, og nå sitter jeg faktisk nede.

Jipppiiiiii, nå er livet heärlig igjen.